Norsk interview med dansk nyhed
5. januar 2021

Eks-ateist Charlotte Rørth starter podkast om tro

Den danske forfatteren Charlotte Rørth har sluttet i avisjobben og vil lage nyhetsbrev og podkast om de eksistensielle spørsmålene.

“Jeg vil bruke arbeidslivet mitt på det som gir mening,” sier Charlotte Rørth.

Hun er den danske journalisten og forfatteren som vakte mye oppmerksomhet da hun for noen år siden fortalte at hun hadde møtt Jesus. Boken Jeg møtte Jesus. Bekjennelser fra en motvillig troende er oversatt til seks språk og har solgt i over 100.000 eksemplarer. Senere har hun også gitt ut bøkene Vi møtte Jesus og Gud, du er jo lige her (bare på dansk).

Sa opp jobben

Nå har hun sagt opp jobben som journalist i Nordjyske Stifts­tidende og vil dedikere seg fullstendig til å skrive saker om tro og eksistens. Nyhetsbrevet Berørth er allerede i farten, og en podkast med samme navn er på trappene.

“Den skal handle om menneskers liv, tro og tanker,” sier Rørth.

Hun legger ikke skjul på at de seneste seks årene har vært krevende. Sønnen hennes døde 22 år gammel i 2014, like før den første boka hennes kom ut. Sorgen har vært utmattende, samtidig som hun er veldig glad for å ha kunnet jobbe med noe som har opplevdes meningsfylt etter tapet.

“Landskapet av sorg er så stort, det er som å bo på en annen planet. Men det har vært fint å bruke kreftene mine på menneskers tro.”

Bærer sorgen i troens rom

Hun opplever at samtalene hun hadde med Jesus for noen år siden, gir henne en mulighet for å leve med sorgen. Ikke på den måten at troen er et verktøy til å klare alt mulig. Men hun er blitt tvunget til å gi slipp – «fullstendig Gud i vold», som hun sier på dansk.

Foto: Oda Aunan

“Jeg vet hvordan det er å leve med noe jeg ikke forstår, og akseptere det. Samtidig synes jeg stadig det er vanskelig å akseptere at sønnen min er død. Men da kommer Gud sterkere inn. I troens rom klarer jeg å bære sorgen,” sier hun.

Den første tanken hun fikk da sønnen døde, var at hun var takknemlig over at han i det hele tatt hadde vært der. Så ble alt hvitt, og hun visste at sønnen hadde det godt der han var nå.

“Dette foregår på noen få sekunder mens politiet står nede i gangen,” forteller Rørth.

Hun er opptatt av at det å snakke om det som hendte henne, kanskje kan hjelpe andre – enten det gjelder sorg eller tro. Hun er samtidig også ydmyk overfor at når hun forteller om sine erfaringer, er de ikke nødvendigvis til hjelp for alle.

Hver dag får hun flere henvendelser fra andre om ting som de selv har opplevd i livet. Ofte er de sørgende. Andre vil snakke om tro.

Opplever stor sjenerøsitet

“Jeg er en mulighet for dem til å tenke over og snakke om ting som de ikke får snakket om så ofte ellers. Det er berørende,” sier hun.

Hun lar seg også berøre av det hun omtaler som en stor sjenerøsitet blant menneskene hun treffer. Selv føler hun seg fremdeles «ny» i troens verden.

“Hvorfor er det viktig å samtale om tro?”

“Det er nokså enkelt: Å snakke om troen handler om å være mennesker, og være mennesker sammen. Dersom vi skal gjøre det bedre for hverandre, er vi nødt til å snakke om det som er viktig for oss. Og tro har alltid vært viktig for menneskene,” sier Rørth.

Å tro er ikke nødvendigvis å bli trøstet, sier hun. Hun vil ­heller forklare troen som en ­tillit til at Gud elsker henne.

“Det er ikke alltid jeg forstår hvorfor. I perioder ser jeg ingen grunn til at han skal gjøre det,” sier Rørth.

“Men jeg vet at han gjør det.”

Så lyset fra himmelen

Hun synes samtalen om tro litt for ofte handler om hvorvidt man er mer troende om man tilhører en misjonsorganisasjon enn om man tilhører folkekirken. For Rørth er det mye viktigere å snakke om selve troen, den troen folk har i seg.

“Hva er du mest overrasket over når det gjelder din egen trosreise?”

“Jeg er mest overrasket over at den overhodet begynte,” ler Rørth.

Den begynnelsen involverer et lys fra himmelen i 2008. Hun forteller at det traff henne i pannen så hun besvimte – en slags Paulus-på-vei-til-Damas­kus-opplevelse.

“Jeg har alltid vært en rasjonell person, og ikke åndelig i det hele tatt. En klassisk journalist med fokus på fakta. Et fornuftsmenneske. Men en lysstråle fra himmelen rammet meg, og jeg visste umiddelbart at det var Guds lys.”

Hun forteller at møtene med Jesus skjedde ikke så lenge etter, ett i 2009 og ett i 2010. Først i 2018 opplever hun at hun har kunnet konsentrere seg fullt og helt om Gud, og ikke disse opplevelsene. Den første boken sin omtaler hun i dag som «febril».

“Nå er jeg inne i en mer stille periode,” sier hun.

En ting er opplevelser, noe annet er hvordan vi bruker dem – og det må vi gjøre i fellesskap, mener Rørth.

Snakke med hverandre

“Derfor er det viktig å samtale?”

“Nemlig. Ofte blir nivået på samtalen løftet av å snakke om opplevelser, enten opplevelser av sorg eller trosopplevelser. Da kan vi få en sjenerøs og livsbekreftende samtale,” sier Charlotte Rørth.

“Dersom man har snakket sammen om disse tingene, går man ikke så lett ut og dømmer hverandre etterpå,” sier Charlotte Rørth.

Charlotte Rørth
Dansk journalist og ­forfatter.
Fikk mye oppmerksomhet da hun for noen år siden fortalte at hun hadde møtt Jesus.
Har skrevet bøkene Jeg møtte Jesus. Bekjennelser fra en motvillig troende, Vi ­møtte Jesus og Gud, du er jo lige her(bare på dansk).
Har startet nyhetsbrevet Berørth og planlegger en podkast med samme navn.

Læs videre

Dåbsprædiken: Gud giver os sit løfte

Dåbsprædiken: Gud giver os sit løfte

Dåbsgaven fra Gud til os er et løfte.
Vi får en aftale. En gave. Gud giver os en aftale. En pagt, kaldes det. Gud lover at være der – for Sophia og for alle andre – Gud lover at være hos os, i os, omkring os – som ånd, som engel, usynlig, en gang imellem mærkbar, men altid tilstede.
Gud giver os sit løfte.
Det er det, dåben handler om.
I dåben siger Gud direkte til os, at vi aldrig er efterladt. Og at vi altid er elsket. Det er så urimeligt svært at forstå, for hvordan kan Gud elske et menneske, der kun har været til i så kort tid? Det kan Gud, fordi vi er elsket på forhånd. Ikke, fordi vi fortjener det. Gud elsker enhver af os, alene fordi vi er til. Vi skal ikke opføre os på en bestemt måde, se ud på en bestemt måde, tale på en bestemt måde. Vi skal bare være her – i tillid til, at Gud elsker os.

Læs mere

Helligåndens hjælpere: Alle har en

Helligåndens hjælpere: Alle har en

I pinsen fejres Helligånden, der kom til os, og kirken, der samler os, men i Terndrup fejrede vi også Åndens hjælpere, englene.
Minikonfirmanderne sang og spillede med i min prædiken, som jeg sluttede af med at citere fra bogen “Alle mennesker han en engel” af Anselm Grün, en af Tysklands mest kendte forfattere, ledelsesteoretikere og abbed. Han mener, at selv om man ikke tror på dem, kan man bare lade som om og se, hvad der sker …. For, som han slutter bogen af med: “Anerkender vi, at engle findes som dem, der formidler Guds lægende og kærlige nærhed, kan vi bedre finde ud af selv at blive til engle for andre.”

Læs mere

Døm ikke: Så sættes du fri

Døm ikke: Så sættes du fri

Skal vi bare være søde og elske andre? Groft sagt, ja, men Jesus erkender, at det ikke er let. Det betyder ikke, at det ikke er sandt. Det betyder ikke, at det ikke gør verden til et bedre sted, hvis flere og flere af os i højere og højere grad tænker og handler sådan overfor andre, som Jesus lige har fortalt os.

Hvis vi gør det, sættes vi frie. Så skal vi ikke rende og holde øje med at være perfekte på alle mulige måder og nedgøre andre og os selv, fordi vi aldrig bliver perfekte – i stedet kan vi hvile i, at vi og de tilgives, hvis vi bare konstant prøver at fokusere på det ene: At elske Gud, hinanden og os selv.

Det er det budskab, der skal gjalde over jorden – både fra de ledende kristne som paven i Rom, biskoppen i Washington DC og ærkebiskoppen i engelske Canterbury, der i disse dage taler kærlighed frem for krig – og fra os, der er her i Terndrup lige nu:
Jesus er den, han er. Den, Gud elsker, som Gud også elsker os.

Læs mere

Læs videre